gRAVHAUG OG SKÅLGROPER
Det har bodd folk i Lier siden isen trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden. Her fant de dyrkbar jord, fiskevann og skog og der de kunne drive jakt. I Lier er det registrert mer enn 800 spor og kulturminner fra før 1537. På Bygdetunets eiendom ligger en gravhaug som trolig er fra yngre jernalder og et felt med skålgroper fra bronsealder.
Gravhaugen og skålgropene
Nedenfor P-plassen starter en kultur- og natursti som går i en vakker lauvskog. Langs stien ligger det en gravhaug fra jernalder med utsikt utover slettelandskapet i Lier, og et skålgropfelt like nedenfor Kjona.
Det er vanskelig å vite når gravhaugen ble bygd, men gravhauger var gravskikken blant de som hadde midler og makt i jernalderen, nærmere bestemt fra perioden Romersk jernalder (0-400 e.Kr.) til årtusenskiftet. Etter at Norge ble kristent i år 1030, sluttet man med hauglegging. Før det ble både menn og kvinner gravlagt i hauger, men det finnes også gravhauger som er tomme. I noen hauger ble den døde gravlagt lenge etter at haugen ble bygd. Dersom den haugen var tiltenkt døde i utlendighet, var det kanskje ikke så rart at haugen stod tom.
Skålgropfeltet har to konsentrasjoner på henholdsvis 12 og 11 skålgroper. Skålgropene dateres ofte til bronsealder og regnes som den vanligste typen bergkunst. En skålgrop er en liten rund grop hugd inn i berget, og disse finner man både alene og sammen med andre i større grupper. Blant bronsealderens jordbruksristninger finner man av og til også skålgroper, men de kan også opptre på veideristningsfelt fra steinalderen, nær jernaldergraver og gravsteiner fra middelalderen.
Skålgropenes funksjon er ukjent, men de mystiske skålgropene har blitt knyttet til offer eller stedsavmerking. Den vanligste teorien om hva slike groper ble brukt til, handler om blidgjøring av ånder og gudevesener. I de gamle jordbrukssamfunnene var det viktig å holde seg inne med åndemaktene, for å få gode avlinger og at husdyrene skulle holde seg friske og få avkom. Så det er mulig de brukte gropene som offersted, at de for eksempel smurte fett eller blod i gropene for å ofre til de underjordiske
