Våningshuset fra Vestre Egge

Dette huset skal være det «nye» våningshuset på et gårdstun som ferdig utbygd vil bestå av svalgangsbygningen fra Helgerud, låve, fjøs og stabbur. I utkanten av tunet ligger kjona og smia.

Historie

Dette huset skal være det «nye» våningshuset på et gårdstun som ferdig utbygd vil bestå av svalgangsbygningen fra Helgerud, låve, fjøs og stabbur. I utkanten av tunet ligger kjona og smia.Huset er bygd ca. 1840, og er typisk for midtgangshuset i Lier midt på 1800-tallet. Stilpreget kalles gjerne senempire.  
Karen Egge var den siste beboeren i huset. I 1981 fikk Lier Historielag bygningen av eieren, Einar Mehren. Det var den første gaven i rekken av gamle bygninger som senere ble gitt til et framtidig bygdetun.  
Foregangsmannen Andreas Guttormsen Egge  
Husets historie er uløselig knyttet til eieren gjennom mange år, bonde Andreas Guttormsen Egge, som kjøpte eiendommen i 1838/39. En markant person i bygda i årene 1840–1890; ordfører i 24 år og stortingsrepresentant for Venstre på Stortinget i flere perioder.  
Det var i 1856 han ble valgt til bygdas ordfører. Valget var historisk. Andreas brøt en barriere. Helt fra selvstyret ble innført i 1837 hadde ordførerne vært representert av menn fra embetsstanden og annen overklasse. Nå ble han Liers første ordfører fra bondestanden. At han var avholdt og dyktig, vitner den lange perioden han fungerte i vervet, fra 1856 til 1879. 
Han kom til å markere seg på flere områder i samfunnslivet, blant annet som foregangsmann i det systematisk drevne hagebruket som kom i gang i 1850-årene. På gården sin anla han frukthage med blant annet en stor morellhage. Den hadde bygdas største morellproduksjon i flere tiår framover. I 1864 bygde han fjøs av murstein, som kan ha vært det første i Lier i dette byggematerialet. Egge krets var tidlig ute med å etablere meieri. Allerede fem år etter at bygdas første meieri var anlagt i 1865, ble Egge Meieri stiftet. Stiftelsesmøtet fant sted på Vestre Egge 15. oktober 1870. Initiativet var tatt av Andreas som etter en del forarbeid sammenkalte til dette møtet.  
Stortingsmann 1868–1888 
Andreas var framsynt og satte flere spor etter seg, driftig og samfunnsengasjert som han var. Derfor var det naturlig at han ble betrodd flere tillitsverv i bygda i tillegg til oppgaven som ordfører. Han kom med i flere kommunale verv og var formann i de fleste komiteer av betydning for bygdas utvikling.  
Dette store engasjementet ble lagt merke til og kom til å føre ham inn på Stortinget.  
En helt spesiell sak skiller seg ut i hans funksjonstid: I årene 1883–1884 var han medlem av riksretten og 1. voterende dommer i rettsaken som felte statsminister Christian August Selmer. Utfallet åpnet veien for den parlamentariske styreformen. Den 26. juni 1884 ble Johan Sverdrup utnevnt til statsminister i den første parlamentariske regjeringen i Norge. Andreas Guttormsen Egge fra Lier hadde vært med på å skrive norgeshistorie.