Perseverkstedet fra Hennumgrenda

 

I 1908 startet brødrene Anders og Erik Pedersen Hennum dette trevareverkstedet på eiendommen Fagersand i Hennumgrenda på Tranby. Erik trakk seg ut i 1916 og emigrerte senere til USA. I 1924/25 kom Torolf, sønnen til Anders, med i driften. I 1932 fulgte broren etter, 14 år gamle Ove.
Etter at Anders Pedersen Hennum døde i 1957, overtok Torolf og Ove Hennum under firmaet A.P. Hennum Eftf. Brødrene drev verkstedet sammen til 1983. Men Ove opprettholdt noe av virksomheten for egen regning helt fram til 2001.
I 2013 ga Gunhild Hennum bygningen som gave til Lier Bygdetun. Våren 2015 ble den flyttet av medlemmer fra Lier Historielag og gjenreist samme året.

 

River, selepinner, økseskaft og kosteskaft
I den første tiden snekret og solgte Anders og Erik Pedersen Hennum tre gjenstander: river, ljåorver og selepinner. Etter hvert utvidet de produksjonen, blant annet med økseskaft, hammerskaft, kosteskaft og bærepinner (som ble festet til hyssingen rundt store pakker).
Verkstedet leverte også nytt og reparerte gammelt jordbruksutstyr.
Produktene kunne folk få kjøpt i flere landhandlerier i bygda. Dessuten solgte noen forretninger i Drammen varer fra verkstedet.
I 1930-årene hadde karene maskiner og utstyr som sirkelsag, båndsag, dreiebenk, avretter, fres og stemmaskin. Maskinene ble drevet med hjelp av reimer, som fungerte på denne måten: På en aksel under taket var det festet flere reimskiver - runde hjul i ulik størrelse. Akselen roterte ved hjelp av en motor med ytelse 5 hk. Over skivene rullet reimer som var koblet til en reimskive på hver maskin slik at de fikk drivkraft.

 

"Perse-lett" tok hånd om tøyvasken
I 1957 døde Anders, og brødrene Torolf og Ove førte håndverksbedriften videre. De fortsatte å lage de tradisjonelle produktene, men også nye varer fulgte, som fiskesnorgrinder, snøskyfler, staffelier og vegghyller til telefon og telefonkatalog.
Tidlig i 1950-årene kom vaskemaskinene inn i hjemmene. To kjente merker var Evalet og Hoover. Men i noen familier sto en "maskin" av en spesiell type - verkstedets egenproduserte "Perse-let", en trebeholder med ei roterende plate av stålvinger på den ene veggen!

 

Vevstoler
Helt fra de tidligste årene hadde Den Norske Husflidsforening i Oslo vært en fast og god kunde. De tok imot dusinvis av river, tinder og ljåorver. Rundt 1960 fikk brødrene spørsmål om de også kunne lage vevstoler. Det kom til å bety en ny og stor produksjon i årene som fulgte. I 1961 lagde karene de første vevene. De ble prøvemontert i verkstedet og senere fraktet i deler til Oslo. Flere ble også eksportert til utlandet, blant annet til USA og Japan. To vevstoler var spesielle. Det var de store Opstadvevene med en bredde på 3,10 meter, laget etter bestilling fra to private brukere.

 

Brødrene drev verkstedet sammen til 1983, de siste årene med redusert aktivitet. Men likevel ble ikke døra til det gamle huset stengt. I årene som pensjonist lagde Ove mange fine gjenstander der, som gulvklokker, framskap, bord, benker og stoler.
Helt til våren 2001 var han i verkstedet. På høsten samme året ble han syk og var ikke lenger sterk nok til å gå ned til sin gamle arbeidsplass. Ove Hennum døde 30. april 2002.

Et nytt liv på Lier Bygdetun
I mange år var det gamle verkstedet uten drift. Som et kjært og vemodig minne sto den rødmalte bygningen der ved den gamle allfarveien i idylliske Hennumgrenda. Nå er det igjen blitt liv og lyd i huset på Lier Bygdetun.
Vinteren 2017 var alt identisk inventar og maskiner kommet på plass, innredet nøyaktig slik det en gang var plassert. Verkstedet brukes nå jevnlig til omvisninger, aktiviteter for barn og til demonstrasjoner.

 

Lier Bygdetun har dermed fått et nytt og verdifullt tilskudd til intensjonen om å være et sted der lokalhistorien gjøres synlig og formidles i et levende miljø.