VIVELSTAD SKOLE

Fakta
Bygd: Første halvdel av 1700-tallet. Påbygd en del år senere. Eier 1798-1807: Casper von Cappelen. Fra 1810: Bygdas første, faste skolehus. Ombygd: 1857. Nedlagt: 1958. Gjenreist: 1995-1997.

"Cappelens Minde" - bygdas første, faste skolehus
Historien om skolebygningen starter med Casper von Cappelen (1762-1823) som var en mektig sagbrukseier og trelasthandler på Bragernes og hadde flere eiendommer i distriktet.
I Lier eide han blant andre Søndre Sandaker og Nordre Vivelstad der han drev sagbruk, mølle og teglverk.
Han kjøpte Nordre Vivelstad i 1798, men tok den ikke i bruk som bolig. Senere bygde han ny hovedbygning. I 1807 ga han den gamle, som også var blitt brukt som tingstue, til Frogner sogn "til fast skoles oprettelse i Lider hovedsogn". Sammen med overdragelsen fulgte et gavebrev. I brevet uttrykte han et ønske om at bygningen skulle flyttes til Søndre Sandaker. Han ville også gi 200 riksdaler til arbeidene. Men den var gammel og i dårlig forfatning og ville bli vanskelig å flytte. Senere bestemte giveren at den kunne bli stående.
Von Cappelens giverglede stoppet ikke med denne gaven. Da bygningen ikke ble flyttet, ga han 1 mål jord til grønnsakhage for læreren og til øvingsfelt for elevene. Mange år senere ble skolejorda utvidet til i alt 20 mål.

Bygningen
I en takst fra 1786 blir den karakterisert som "gammel, men beboelig". Første etasje inneholdt storstue, dagligstue, to kammer og kjøkken. Annen etasje var delt i fem værelser. Bygningen var bordkledd og hadde svalgang i begge etasjer. Vi kjenner ikke til når den er oppført, men det har trolig vært en gang i første halvdel av 1700-tallet. Senere er huset blitt påbygd. Før den kunne tas i bruk til undervisning, ble første etasje innredet med to klasserom. I etasjen over fikk læreren leilighet.
I 1857 ble annen etasje og svalgangene revet og det halvvalmede taket lagt. Slik sto bygningen fram i empirestil som også var vanlig på den tiden. Skolestue ble innredet til venstre for inngangsdøren, mens læreren disponerte resten av etasjen til bolig. I 1865 ble det på grunn av plassmangel reist en sidebygning der barna i småskolen fikk undervisning. I lang tid ble den kalt "V ivelstad lærerindeskole". I 1877 kom også et uthus opp. Det brant i 1892 og ble året etter erstattet med et nytt.

Sogneprest Thorbjørn Lechves skoleplan
I gavebrevet uttrykte von Cappelen en forventning om at sognepresten skulle lage en god plan for skolen "og som av stiftsdirektionen bliver approberet, hvorefter skolevæsenet i Lider kan bestyres". Denne forventningen oppfylte sogneprest Thorbjørn Lechve fullt ut. Planen var omfattende og detaljert utformet og inneholdt en oversikt over hvilke gårder som sognet til skolen, videre om klassedeling, fag, skoletider, eksamen, lærebøker, skolepenger og styringsform. Den var ferdig til skolestart 28. november 1810.
Etter von Cappelens bestemmelse skulle 36-40 barn tas opp av gangen. Men antallet ville ikke dekke behovet. Det ble løst på en praktisk måte: Etter undervisning i 8-12 uker skulle elevene bli avløst av en ny gruppe som besto av like mange barn. Med en slik langvarig undervisning over flere uker, ville de være bedre forberedt til å arbeide hjemme på egen hånd.
Den første lærerinnen
Det var ikke enkelt å skaffe dugelige lærere etter at skolen var kommet i gang. I 1816 ga sogneprest Lechve et tilbud til skolekommisjonen. Han var villig til å lese gratis med dem som ville undervise i skolen. Opplæringen skulle finne sted to timer lørdag og en time søndag ettermiddag, dessuten mandag og torsdag i konfirmasjonstiden. Kommisjonen gikk inn for prestens forslag. Vi kjenner ikke til hvilket omfang undervisningen fikk, men tilbudet hans viser den store interessen han hadde for folkeopplysningen.
Det tok mange år før kvinner ble ansatt i skolene i Lier. Elise Hilsen var den første lærerinnen, ansatt ved Vivelstad skole i 1865. Hun ble husket av sine elever som dyktig og samvittighetsfull. Helt til 1878 var hun den eneste lærerinnen i kommunen.

Skolestue fra 1920-årene
Rommet ble brukt i undervisningen i storskolen (4.-7. klasse). Det fremstår i dag omtrent slik det var rundt 1920 med farger og inventar. Det aller meste av inventaret er det originale, men for å få et komplett antall pulter til en skoleklasse, er noen lånt fra Lågdalsmuseet. De minste pultene foran kommer fra småskolen.
I 1885 ble de første 2-mannspultene kjøpt til storskolen, trolig levert fra Sjåstad Trevarefabrikk. Kateteret er fra 1893.
I skapet i høyre hjørne var det oppbevart apparater til undervisningen i fysikk og kjemi. Der sto også skolens baloptikon (forløperen til lysbildeapparatet), kjøpt i 1916 etter initiativ fra lærer Anton Hansen og med bidrag fra foreldrene i kretsen. Han var en fremsynt lærer som ønsket å gjøre undervisningen mer levende for elevene. Orgelet er også en gave fra foreldrene i kretsen. Kartet over Vivelstad krets er tegnet av Anton Hansen i 1926.
Ovnen er produsert i Asdøldalens Jernstøberi i Sylling. Det var lærerens oppgave å fyre opp tidlig om morgenen slik at rommet var varmt til undervisningen startet kl. 08.30.
I 1913 ble det lagt inn strøm i skolestua.
Skapet bakerst i rommet inneholdt bøker fra skolebiblioteket, som var blitt etablert etter initiativ fra Knut Frøjstad (lærer i årene 1875-1911). Han fikk god hjelp i startfasen. Sogneprest Frederik Rode forærte skolen 50 bøker. Men også elevene var med. Guttene fra sløyden på Øvre Hval ga flere gjenstander. Det samme gjorde jentene fra "Vivelstad skoles Haandgjerning for Piger". Elevenes arbeider ble solgt på auksjon ledet av lensmannen.
Bidrag fra kommunen, private innsamlinger og inntekter fra basarer, sikret til slutt nok penger. Biblioteket startet utlånene 22. februar 1876 som det første skolebiblioteket i Lier.
Senere skrev lærer Frøjstad et brev til kammerherre Holst. Bakgrunnen var at kong Oscar II og dronningen feiret sølvbryllup. Som et ledd i markeringen ga de bøker til skolebiblioteket.
Bildet viser Frederik Rode som var sogneprest i Lier i årene 1859-1875. Han hadde et stort engasjement for allmueskolen i bygda. I 1860-årene reiste han rundt og prøvde å få folk interessert i å bygge skolehus i de kretsene der disse manglet.

Flyttet fra Vivelstaddalen til Lier Bygdetun
I denne enkle bygdeskolen fant undervisningen sted helt til skoleårets slutt i 1958 da den ble lagt ned og elevene overført til Høvik skole.
Bygningen sto tom i mange år. I 1968 ble den gitt til Drammens Museum i forbindelse med etableringen av friluftsmuseet på Spiraltoppen. Men ingen ting skjedde. Den ble stående, og årene gikk. Omsider frafalt museet eierskapet til bygningen, og Lier kommune fikk den tilbake. I 1980-årene kom det flere forslag om hva den kunne brukes til. Saken dro i langdrag, og huset forfalt. Da planene om Lier Bygdetun tok form, ble det vedtatt at den skulle flyttes til et fremtidig bygdetun. I 1997 var den ferdig gjenreist på Lier Bygdetun.
Et møtested i grønne Lier

Bygdetunet ligger flott til i Lierdalen. På Lier Bygdetun kan du også oppleve lokalhistorien i et levende miljø.
Lier Bygdetun drives med stor dugnadsinnsats fra både frivillige, medlemmer av historielaget og andre frivillige foreninger.

I løpet av året holdes flere godt besøkte arrangement, som Julemarkedet og Kulturminnedagen. Under arrangementene arrangeres ofte aktiviteter for barn, som hest- og traktorkjøring. Og på Gjestgiveriet er det bevertning.